Døden bak styret

Litt morsom overskrift der altså. Et lite selvkritisk punkt er kanskje at den er litt snever, sett at en korrekt tolkning krever en hviss mengde bakgrunns kunnskap om populære sykkelmerker på 90-tallet. Overskriften refererer altså til et barns tolkning av initialene DBS. Jeg var selv den stolte eier av en DBS Intruder i min glade barndom. Min gode kamerat Tormod kan jeg erindre syklet runt på en god gammel Penetrator, et ganske obskønt navn på en barnesykkel nå når en tenker tibake på det. Tror de har gått ut av produksjon.

Verden har forandret seg siden den gang. Ordet sykkeltur gir meg bilder av lange flate landskap som tilbakelegges på et rosa framkomstmiddel med en egen kurv for nistepakken. Bendik er tydeligvis av en annen oppfatning...

"Jeg har det! Hva om vi skrur av den kurven og dekker til rosafargen med noe blått? Så kan vi legge til 20 kilo med karbon-ditt og nano-datt, ta den med til toppen av et fjell og se hvem som treffer minst trær på vei ned!"

"Ja! Og hvis vi i tillegg velger ei løype hvor underlaget kun er løs jord og barnåler er det kun ren tilfeldighet hvem som faktisk overlever turen!"

"Wohoo! Sistemann ned må hente likene!"