Saturday, April 25, 2009

Påsken, del 1: Wellington smellington

Okey. Det er første lørdag i påskeferien og i oppkjørselen til 40 Mansel Avenue står en Mitzubishi Chariot så stappfull av bagasje at bakre støtfanger hviler på asfalten. En svak og ujevn motordur kan såvidt høres over de høye hylene fra viftereima. Et vindu rulles opp og fra bilens japanske kassettspiller kommer noen ynkelige lyder som for et trent øre kan gjenkjennes som Start Me Up med Rolling Stones.

"Hælvette Bendik, da stekk vi!"
"Ålreit, god tur følkens! Så må døkk kjør forsiktig og pass på døkk sjøl."
"Ska gjørra! Itj å finn på nå toill du heller!"
"Haha!"
"Hahaha!"

Gnistene spruter og hylene fra viftereima når nye høyder i det bilen hopper ut av oppkjørselen. Tilfeldig forbipasserende står frosset på stedet med øynene sperret opp i frykt og lurer på om de bør varsle politiet. To tut og et svidd gummispor senere og sjansen er løpt fra dem. Det råder ingen tvil, trønderbataljonen skal på roadtrip til sørøya!

Kansje noen kustneriske overdrivelser der, men dere fatter poenget. Tre sjeleglade nordmenn var endelig på vei til nye jaktmarker. Litt synd at Bendik ikke kunne bli med, men vi hadde rett og slett ikke plass til alle fire og han trakk det korteste strået. Neida, krølle hadde ting å ta seg til på andre fronter og alt er å finne på hans egen respektable blogg. Tre av oss var i alle fall på veien, det må da for faen meg være nok!

Det eneste som gjenstod å gjøre før den lange reisen sørover var en rask oljesjekk på den lokale benserten. Vi burde selvfølgelig ha skjønt at noe kom til å sette en demper på stemningen, men fontenen av ukjent veske som sprutet opp fra motoren i det jeg åpnet panseret kom likevel som en overaskelse. Usikre på hvordan vi skulle takle situasjonen ble vi alle bare stående der i nervøs stillhet og se på mens fontenen sakte men sikkert døde ut. Videre begynte alle å klemme og ta på ulike deler av motoren (ingen av oss hadde snøring på hva vi drev med) for så å komme fram til at det sikkert ville gå seg til etter hvert. Et lite oljepåfyll og vi var igjen ute på livets landevei, denne gangen med et lite øye på temperaturmåleren og de andre blinkende lysene på dashbodret.

Etter det første sjokket gikk sakene egentlig ganske smooth. Vi tok kjærra hele veien ned til Wellington i en smekk og stoppet like i utkanten av byen for å få noen timer på øyet. Som de sigøynerne vi er smekket vi like så greit ned setene og tilbrakte vår første natt i Chariotens relativt ukomfortable indre. Parkeringsplassen ble en privat gressflekk noen hundre meter av motorveien. Sett bort i fra den forfjamsede bonden som passerte med traktoren sin ute på morraskvisten gikk natten uforstyrret forbi.

Neste dag suste vi inn til Wellington sentrum og tok inn på et respektabelt hostel for backpackere. Selve Wellington føler jeg egentlig ikke at var så mye å skryte over. De hadde en fjong handlegate, men bortsett fra den var byen rotete, skitten og uoversiktlig. Vi så et morsomt skilt hvor noen hadde skrapt vekk en velvalgt bokstav, resultatet ble "pubic walkway". Haha! Tror Maria tok et bilde av det, så bare snus innom bloggen hennes om nysgjerrigheten tar overhånd. Jupp, ellers kjøpte jeg meg en del morsomme t-skjorter på en snodig butikk vi fant. Ja...

Vi kjøpte uansett fergebillettene våre der og de kosta oss blod, svette og en uke på glattselle. Alle Braatens Back-setene var kapret av tjukke tyskere med campingvogn. Vi kom oss likevel med og nøt synet av Wellington som sakte ble slukt av nattens mulm og mørke. Ekstra nydelig ble stemningen da en en sigøyner (sannsynligvis en blindpassasjer) trakk opp munnspillet sitt og ga sitt farvell i form av en vakker blues på akterdekket. Magisk!

Det var alt for denne første delen av vårt lille påskeeventyr, og hvis alt går etter planen kommer oppfølgeren bare om noen få dager. Kawabanga!

4 comments:

  1. Heia! Æ følge med dæ klompen! Må bare si (nok en gang) æ misunne dæ alt dokker oppleve, ser ut som det e bare kos og klemz hele tida jo. Ka me å ta bilda av en stabel med bøker og en forelesningssal el nå, det villa vært mye mer på linje med rettferdighet. Æ likt den lekre t-shorta te kompisen din, den va shnasen. Du skriv veldig godt! Og artig med så mange gode bilda, du e flink! Savne dæ! Stor klem fra Ida Mari

    ReplyDelete
  2. Det va snasent å hør fra dæ koskjærringa mi, æ savne dæ og veit du. Så e det jo artig at bilda og skriblerier går i smak. Du kan og fortell resten av gjengen i kristiania at en liten kommentar på bloggen gjør dagen min nedi hær. Det e faktisk my arbeid for tia og det sjer itj ut te å bedre sæ i nermeste framtid. Æ vil bare ha ferie og spis is. Uansett, slengkyss tebake og så plapres vi snart.

    ReplyDelete
  3. kommer du på fredag? ta med ninni, TA med ninniii. ikkje held kaldt vann på den sprukne potta seier eg, du får struma. ska vi ikke være dus? nja sier du, I say. I used to care but things have changed. well.... got to be going now, se you on friday. PS! fingerboarding ble aldri det samme da du slutta!

    bizarro

    ReplyDelete
  4. Eg kan ikkje koma, men ola kjem. Han er dritflenk tel å klimpre på piano. PLEASE, don't ask me that! You now i'm gonna pee in the sofa. If not, maybe that, but never on the button. Sa jada så neida så... Ding dong, gå til neste dør så ska vi ikke drikke snus, ødlegge tenna. Mathias Scar-thias-SCAAAAR!

    agressor

    ReplyDelete